Besøkadresse: Lundegeilen 16 , Ganddal, Sandnes

(+47) 97 69 77 87 post@perspektivveiledning.no

Når du som leder egentlig ikke våger- men likevel tørr!

Når du som leder egentlig ikke våger- men likevel tørr!

 

Å våge

Av og til må du som leder gjøre det du egentlig ikke våger-  selv om du må.

Den ideelle lederen er den som handler ut fra hva som til enhver tid vurderes som passende eller riktig i situasjonen Ja, i rollen som leder er det forventet at du med overbevisning tar tak og handler i alle situasjoner-  uavhengig av hva du selv måtte mene, føle eller tenke om det som skal skje eller sies. Som leder må du «hoppe» før du er klar- selv om du egentlig ikke tørr. Du må stå i – og du må gjøre det som skal gjøres uansett hva.

En slik leder formidler handlekraft til sine omgivelser, og fremstår som trygg og modig.

Noen ledere liker og mestrer slike situasjoner godt- andre ikke.

Vi er alle ulike- men unike

Det har seg slik at vi er alle mennesker med hver vår ryggsekk fylt med ulike erfaringer, ulik grad av sårbarhet og styrker. Hva som virker på oss, og hva vi tåler av utfordring og belastning er forskjellig fra person til person- uavhengig av vår profesjonelle rolle.

Noen ganger må du som leder handle selv om du egentlig ikke våger. Du må ta den samtalen som du utsetter, eller fatte den avgjørelsen som du vet er nødvendig og riktig. I slike situasjoner ønsker du kanskje mest av alt, enn å gjøre det som er rett, heller å velge det som er lett….. å unnvike og å la være.

Å tørre

MEN som oftest så du tar sats å våger likevel.

Gjør det som er rett, selv om det ikke var lett.

Du er modig, handler og så er det gjort.

Hva skjer så…? Mange ganger, istedenfor å oppleve deg lettet og fri, så føler du deg elendig. Du er fylt av URO.

URO

URO er en velkjent følgesvenn i arbeidet med mennesker. Uro som et resultat av en handling, beslutning eller en samtale med en annen person. En uro som trigger tanker og følelser, og som setter seg i kroppen og som gjør det profesjonelle arbeidet med mennesker noen ganger så utfordrende og vanskelig.

Oftest oppleves uroen i etterkant av en handling eller situasjon som en større utfordring enn selve handlingen eller situasjonen i seg selv. Uroen kan utarte seg som et øyeblikk stikk i magen eller strekke seg utover timer, dager og kanskje uker.

Som leder kan perioden med URO oppleves som en ensom prosess. Mange ledere har få de kan dele egne tanker og følelser tilknyttet sin lederrolle med, mens andre ikke ønsker å dele disse selv om de har muligheten og kan.

Følelsen av URO er ubehagelig, og det er lett å ty til ulike mestringsstrategier for å unngå denne ubehagelig følelsen eller for å kvitte seg med UROEN. Å være i UROEN anses ikke som et logisk alternativ…

Men jeg vil påstå URO er en nyttig og nødvendig følelse i arbeidet med mennesker.

I UROEN kan du som leder, dersom du tar deg tid til å stoppe opp og kjenne etter, finne muligheten til ny erkjennelse og kunnskap om både deg selv og de andre. Kanskje tenker du best alene- men på samme tid kan du ha stor nytte av å tenke sammen med andre- gjennom samtale og refleksjon.

Hva kan du gjøre?

Så neste gang du som leder våger å gjøre noe du egentlig ikke tørr- for så å oppleve at UROEN flytter inn. Velg å bli i følelsen. Stopp, tenk og kjenn etter- alene eller sammen med andre- før du så raser videre til neste sak, gjøremål eller handling.

Kanskje kan det være at du lærer noe nytt om deg selv og andre som du ellers ville gått glipp av…

Lykke til!

Skrevet av Inger Cecilie Rise

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *